Da jeg var en liten gutt, rundt ti år gammel, flyttet en ny nabo inn ved siden av oss. De fem familiene som tidligere hadde bodd der måtte flytte ut fordi trusten hadde solgt huset for en «god pris».

Banksjefen eide nå et hus som var omtrent tre ganger så stort som vårt. Han bodde der alene i ca 8 år og hadde tre forskjellige koner i løpet av den tiden. Men i hele tiden eide han bare en geit, som bløt rett utenfor vinduet mitt. Når regissøren reiste oftere på ferie, fikk jeg gi Gusti mat hver dag. Bukken, som var veldig sta og kunne spise potetskrell i en utrolig fart, overlevde ikke bare tre kompanjonger, men overlevde – så vidt jeg vet – også de to neste trekkene fra den gamle naboen.

For over 5 år siden bestemte foreldrene mine seg for også å holde geiter. Lederen måtte selvfølgelig hete Gusti igjen. Da du ringte Gusti, svarte faktisk alle tre geitene på navnet. Selv om Luise og Lotte selvfølgelig kunne navnene deres - det var i alle fall det vi trodde.

Senere, da vi tenkte på et passende navn for et skinnmerke som også inkluderer geiteskinn, kom bare ett navn til tankene:

Gusti Lær