Lær fremstilles av dyrehud. Det er forskjeller mellom de ulike prosessene, avhengig av om man bruker kjemiske eller naturlige metoder, og om arbeidet utføres tradisjonelt eller maskinelt. Totalt gjennomføres en rekke enkelttrinn. Garvingen er det mest kjente og viktigste trinnet.
Trinn i lærproduksjonen
De vanligste trinnene, slik de utføres ved kromgarving, skal her kort beskrives.
1. Råhud
2. Måling og utvelgelse
3. Bløtlegging
4. Aske/hårfjerning
5. Avkjøtting
6. Kutting
7. Beising
8. Avkalking
9. Beising
10. Garving
11. Nøytralisering
12. Avbløting/vannavtapping
13. Ettergarving
14. Sortering
15. Folding/tykkelsesregulering
16. Våtsortering
Bleking
Farging
Fetting/Licking
17. Mykgjøring (stollen, millen, valking)
18. Tørking
Hengetørking
Vakuumtørking
Spentørking
Pasting-prosess
Høyfrekvent tørking
19. Overflatebehandling
1. Råhud
Lærproduksjonsprosessen starter med råhuden, som er helt ubehandlet. Hvis en råhud ikke kan bearbeides til lær umiddelbart etter uttak, må den lagres. Dette er bare mulig ved å konservere huden, da bakterier begynner å bryte ned huden i løpet av kort tid.
2. Måling og utvelgelse
Lærproduksjonen starter alltid med en kontroll av råvaren. Her måles skinnene, vanligvis for hånd, men også ved hjelp av maskiner. Tykkelsen bestemmes, og eventuelt kontrolleres også tetthet og fasthet. I alle tilfeller undersøkes skinnene også for feil.
En slik kontroll er nødvendig gjentatte ganger gjennom hele produksjonsprosessen, slik at sluttproduktet oppfyller alle krav til videreforedling.
3. Bløtlegging
Etter at skinnene har blitt lagret, må de bringes tilbake til sin opprinnelige tilstand. Dette begynner med at skinnene blir bløtlagt.
4. Asking/hårfjerning
Formålet med avhåring er å fjerne overflødig hår fra skinnet og redusere fettinnholdet. Dette trinnet er selvfølgelig bare nødvendig hvis skinnet skal brukes uten hår. For pels og skinn faller dette trinnet dermed bort.
Dermed er askingen et viktig trinn i forberedelsene til det mest kjente trinnet i garvingsprosessen. Tidligere ble denne prosessen, som navnet allerede antyder, utført ved hjelp av aske. I dag brukes ofte kalsiumhydroksid og natriumsulfid til dette. Disse stoffene genererer imidlertid avløpsvann som deretter må renses og ikke må slippes ut i miljøet.
Asking er det trinnet som i stor grad avgjør egenskapene til det fremtidige læret. Jo lenger skinnene ligger i askebadet, desto mykere blir læret. Hvis man ønsker å fremstille fast, robust lær, forkortes derfor asketiden.
Etter asken er hårene i overhuden løsnet, kjøtt- og fettrester er løse nok til å fjernes, og skinnet er frigjort fra unødvendige proteiner og fettstoffer. Videre er skinnet forberedt på garvingen gjennom oppsvelling av skinnfibrene og nedbrytning av huden.
Gjennom asken er hårene nå løsnet, slik at de fjernes fullstendig under hårfjerningen.
5. Avkjøtting
Som allerede beskrevet, er huden allerede klargjort for avkjøtting.
6. Spalting
En hud består av forskjellige lag, som kalles spalter. I spaltingsfasen deles skinnene opp i flatere spalter. Vanligvis skilles det mellom kjøttspalte, narvespalte og midtspalte.
7. Beising
Ved beising blir læret mykere og fibrene i læret mer bevegelige. I dette trinnet brukes enzymer som bryter ned ulike proteiner.
8. Avkalking
Dette trinnet kalles også avkalking, og navnet forklarer i grove trekk hva det innebærer.
9. Pickling
Syre og salt senker pH-verdien i skinnene og gjør huden mottakelig for garvestoffet.
10. Garving
Garving er begrepet som beskriver den egentlige forvandlingen av huden til lær. Tidligere var huden et materiale som inneholdt naturlige proteiner og dermed fortsatt var organisk og raskt nedbrytbart. Gjennom garvingen blir proteinene nå fiksert og kryssbundet, slik at det oppstår en stabilisering som gjør læret mindre sårbart.
Selve garvingsprosessen skjer ved den utbredte kromgarvingen ved tilsetning av kromsalt (III-verdig). Ved andre garvingsmetoder brukes en rekke andre stoffer, som kan være både naturlige, syntetiske eller kjemiske.
11. Nøytralisering
Ved nøytralisering tilpasses skinnets pH-verdi til de påfølgende trinnene.
12. Avtørking/vannavskilling
Formålet med avvanningen er å fjerne vannet fra skinnene. For å gjøre dette presses skinnene mellom to valser.
13. Ettergarving
Ettergarvingen er prosessen der skinnet gjennomgår en ny garvingsprosess. Målet er å optimalisere skinnet, først og fremst med tanke på utseende og følelse. Avhengig av senere bruk kan skinnet ved ettergarvingen gjøres klart for spesielle bearbeidelser. Det er for eksempel mulig å påvirke mykheten, synligheten av årestrukturen, lysbestandigheten, fargen, vekten, stabiliteten og fargbarheten.
14. Sortering
Det tilsynelatende enkle trinnet med å sortere skinnene er, i likhet med det første trinnet beskrevet her, et trinn som må gjentas kontinuerlig og som er svært viktig. Skinnene kontrolleres med hensyn til sprekker, størrelse, arrfeil, fasthet, parasittangrep osv. Deretter kan læret sorteres etter kvalitet.
15. Folding/tykkelsesregulering
Hvis skinnene etter kontrollen ikke oppfyller kravene til tykkelse eller er ujevne, blir de glattet ved å føres inn i en maskin som er spesielt utviklet for dette formålet. De avskårne lærrestene blir ofte satt sammen og videresolgt som billig møbellær.
16. Våtbehandling
Våtbehandling omfatter bleking, farging og fetting.
Bleking
Ved bleking av skinnet justeres uønskede misfarginger eller ujevn farge.
Farging
Deretter kan læret farges i ønsket farge. Avhengig av metode er det mulig å farge med naturlige eller kjemiske midler.
Fetting/likking
Fetting av lær brukes for å gjøre læret mykere.
17. Mykgjøring (stollen, millen, valking)
18. Tørking
Hengetørking
Vakuumtørking
Spentørking
Pasting-prosess
Høyfrekvent tørking
19. Overflatebehandlinger
Ytterligere kilder: https://www.leder-info.de, besøkt: 15.06.2018, https://www.leder-info.de/index.php/Gerbung, besøkt: 02.07.2018.
